Det skjuler seg mye frustrasjon bak de fine bildene på Instagram.
I turmagasinene, bloggene, på Instagram, ja til og med i historiene som deles blant venner er det som oftest solskinnet, medvinden og oppturene vi får vite om. Det er jakten på de magiske øyeblikkene som lokker oss ut gang etter gang. Men så er det alltid noe som skjærer seg på tur. Alltid noe som ikke går som det skal, i hvert fall ikke hele tiden. Nøkkelen til en god turopplevelse er å forstå nettopp det.
Det skjer mye på en tur, selv om den er aldri så kort og aldri så nær hjemme. Det kan være tomt for gass, mangle teltplugger, hull i liggeunderlaget. For ikke å snakke om umotiverte barn, en regnbyge du ikke hadde tatt høyde for eller en vindretning som skiftet raskere enn de lovet på yr.no. Likevel blekner alt dette når samtalen går rundt bålet, når barna finner trær å klatre i eller de finner på leker de ellers ikke hadde funnet på, når stjernebildene på himmelen kommer til syne, når opplevelsen av å være tett på naturen brer om seg.
En som har vært mye ute og som har kjent på store naturopplevelser er Helge Ingstad. Men også han har kjent på at det kan være motbakke på tur. I klassikeren Pelsjegerliv – blant Nord-Canadas indianere fra 1931 beskriver han en ellers hyggelig bålkveld slik:
Bålet flammer til værs. Efter en times arbeid er nå det grøvste unnagjort, og jeg gleder meg til å sette meg ned og få en matbit i skrotten. Tepotten slenges over, en whitefish stikkes på spidd (..). Så skifter jeg tørt på bena, og begynner å like meg. Men ennå er det ikke fred å få. Der koker tepotten over. Der er en trestamme brent av, og må skyves inn i ilden. Fisken tar til å svi og må snus. Ilden freser opp omkring granbaret under meg og jeg dynger på med sne. Et gnistregn gyver innover soveposen og renpesken, og må sopes unna i en farlig fart.
Det kan være behagelig å la være å dra på tur. Da slipper man jo også alt det som er stress og styr. Hjemme er man alltid tørr på bena og man slipper å tenke på trestammer som må skyves inn i ilden i tide og utide. Men så går man også glipp av øyeblikkene. Øyeblikkene av stillhet, knitring i bål, og en opplevelse du bare får i naturen. Det er alltid litt stress på tur – men det er alltid også magiske øyeblikk. Som er verdt å dele på Instagram.
